Arkiv for kategorien ‘Økonomi’
Thursday, October 22nd, 2009
Mange konsulenter har ett eget selskap ved siden av sitt ansettelsesforhold, og mottar en fastlønn fra før. Denne situasjonen gjør det også veldig lukrativt å benytte en selskapsform hvor en kan selv velge om en vil ha hele overskuddet ut som lønn eller ikke.
Driver du din virksomhet som et enkeltpersonsforetak og samtidig er ansatt i en annen virksomhet vil du få lagt hele overskuddet fra enkeltpersonsforetaket ditt, på toppen av din lønn.
Du ender da opp å betale maksimal skatt, og sitter ikke igjen med flere goder enn når din samlede lønn er på ca 430.000. Ved å kunne tilpasse sin lønn, vil man unngå denne problemstillingen, og kommer samtidig inn under ett bedre skatteregime som nevnt ovenfor.
Posted in Økonomi | No Comments »
Sunday, August 30th, 2009
Hjemmeværende som ikke har hatt lønnsinntekt, er sikret en minstepensjon gjennomført. Har du hatt lønnsinntekt, får du en tilleggspensjon. Størrelsen på den avhenger av hvor mange poeng du har tjent opp. Ved å kontakte ditt lokale trygdekontor kan du helt gratis få beregnet hvor stor din samlede pensjon vil bli. Du ber om å få tilsendt en serviceberegning i posten. Dette kan du også bestille ved å gå inn på www.trygdeetaten.no.
81033 810.
Om Fripoliser
Har du sluttet på en arbeidsplass som hadde pensjonsordning, har du sannsynligvis fått en fripolise. Mange kan ha flere fri poliser fordi de har skiftet jobb flere ganger. En fripolise er en opptjent pensjonskonto etter et avsluttet arbeidsforhold. På kontoutskriften som du får når du slutter, går det frem hvor mye fripolisen er verdt — noe som er avhengig av antall år du har vært ansatt og hvor mye den gir deg i årlig pensjonsbeløp. Kanskje fripolisen innebærer at du får 30 000 kroner i året fra du er 67 år.
Når du slutter, får du vanligvis disse valgene for fripolisen din:
Du kan overføre pengene til en individuell pensjonsforsikring (IPA), slik at du viderefører spareordningen ved å betale det inn selv.
Du kan overføre det oppsparte beløpet til pensjonsordningen hos en ny arbeidsgiver, dersom det er en slik ordning. Du kan la pengene bli stående og ”støve ned” som en
Posted in Økonomi | No Comments »
Monday, August 17th, 2009
Fakturagjeld oppstår ved at du inngår en avtale, for eksempel om levering av strøm, eller at du kvitterer for en vare som faktureres med for eksempel 10 til 30 dagers betalingsfrist. Dette kalles en kredittkjøpsavtale og reguleres av kreditt kjøpsloven av 21. juni 1985 nr. 82.
Les dette om Gjeldsbrev
Gjeldsbrev er betegnelsen på et lån som forutsetter en tilbakebetaling over en viss periode i nærmere avtalte terminer. Når lånet tas opp, må låntaker undertegne et gjeldsbrev. Hva et gjeldsbrev skal inneholde for å være gyldig, er hjemlet i gjeldsbrevloven av 17. februar 1939. Gjeldsbrevet har vanligvis en klausul som gjør det lettere for kreditorene å inndrive havet (eksigibelt gjeldsbrev). Gjelds brev gir kreditor anledning til å gå direkte til tvangsfullbyrdelse etter å ha sendt skyldner et påkrav.
Posted in Økonomi | No Comments »
Friday, June 19th, 2009
Lær litt om aksjer, obligasjoner og fond her du kanskje ikke visste fra før.
En obligasjon er et gjeld sikkerhet, en gjeld. Obligasjoner kan utstedes av f.eks. ulike selskaper, banker og stat, og betyr at du låner penger til utsteder. Renten og modenhet varierer mye mellom ulike obligasjoner og betaling av premie er utformet.
Aksje Obligasjoner
Aksjer kan ses som en kombinasjon av en obligasjon og egenkapital plassering. Aksjer er vanligvis knyttet til noen form for indeksen, som i sin tur kan være rettet mot forskjellige markeder og bransjer. Det er bankene som utstede aksjer og obligasjoner, er du alltid garantert at investert kapital.
Gjensidig midler
Gjensidig fond vil kjøpe aksjer i et fond som deretter investere pengene dine i enten obligasjoner (fast inntekt), aksjer (gjensidig midler) eller en kombinasjon av (balansert midler). Det er et meget bredt spekter av ulike midler har ulike investeringer strategier. Hver fondets aksje vil gi deg en del av fondets samlede eiendeler.
Renter lettelse fond
Posted in Økonomi | No Comments »
Saturday, June 6th, 2009
Tidligere ble flere spareordninger skattemessig spesielt gunstig behandlet. Dette gjaldt sparing med skattefradrag (SMS) og skattefradrag for inn skudd i aksjefond (AMS).
Det ble innført en ny boligspareordning for ungdom under 34 år. Det gis 20 prosent fradrag i skatt av årlig sparebeløp inntil 10 000 kroner. Samlet sparebeløp kan maksimalt utgjøre 60 000 kroner. Du behøver ikke å binde deg til å spare et fast beløp pr. år eller til et bestemt antall år. Kontrakt om boligsparing kan bare inngås én gang, og sparing kan skje fram til det året sparekontrakten brukes til kjøp av egen bolig, eller til å betale ned gjeld på bolig anskaffet etter at spareavtalen ble inngått. Det skilles ikke mellom boliger etter eierform.
Sparekontrakten skal være individuell, og kan bare stå på ett navn. Det er ikke satt noen nedre aldersgrense, men en forutsetning for fradrag er at skatteyteren har inntekt som liknes særskilt. Arbeidsinntekt kan liknes særskilt fra barn er 13 år
Det er et krav at skatteyter faktisk tar i bruk boligen som egen bolig. Det gjøres unntak for de tilfelle boligen ikke tas i bruk på grunn av arbeid, utdannelse eller av helsemessige grunner.
Det stilles ikke krav til når sparemidlene skal brukes til bolig. Sparemidlene, inklusiv avkastning, kan imidlertid ikke tas ut av kontoen før de anvendes til bolig, selv om innskudd ikke lenger kan foretas på kontoen. Et unntak hvor midler kan tas ut, er avkastning som påløper kontoen etter at skatteyter er 34 år. Renteavkastning skattes på vanlig måte.
Ved skattereformen ble det videre innført en ny aksjespareordning med skattegevinst (ASG). Med denne ordningen kan du i det enkelte inntektsår anvende inntil 10000 og 20 000 kroner i henholdsvis skatteklasse 1 og 2 til kjøp av andeler i aksjefond. hvis du selger andelen mer enn fire år etter kjøpet, vil gevinsten være skattefri, og tap ikke fradragsberettiget.
Posted in Økonomi | No Comments »
Sunday, May 17th, 2009
Etablering av sparebanker og forretningsbanker krever offentlig konsesjon, og deres virksomhet er underlagt statlig kontroll (som Kredittilsynet). De har enerett til å motta innskudd fra «en ubestemt krets av innskytere», dvs. fra personer, foretak, organisasjoner, statlige og kommunale institusjoner, og de er forpliktet til å være med i et banksikringsfond. Bankene deltar i sentralbankens betalingsavregning (bank clearing), og har rett til å holde konto i sentralbanken. I nødstilfelle kan de også oppta lån i sentralbanken, som skal være «långiver i siste instans», lender of last resort.
I dag er forretningsbankene organisert som aksjeselskaper, men flere av dem ble startet som personlig foretak av en velstående privatperson, en bankier, som J. P. Morgan, brødrene Rothschild, C. J. Hambro, Nicolay Andresen. Sparebankene var opprinnelig selveiende institusjoner, men i flere land er de i senere år blitt omgjort til aksjeselskaper. Deres formål var å gi allmennheten en institusjon der de trygt kunne plassere sine sparemidler, og der de kunne få lån til anskaffelse av bolig og av driftsmidler i jordbruk, fiske, håndverk og annen mindre næringsvirksomhet. Forretningsbankene ble etablert for å gi private bedrifter en institusjon der de kunne oppta driftskreditt (korte lån) og plassere overskuddslikviditet. Kundekretsen var først og fremst bedrifter i industri, varehandel, gruvedrift, oljevirksomhet og skipsfart.
Posted in Økonomi | No Comments »
Saturday, April 11th, 2009
Hva vet du om økonomisk rådgivningstjeneste?
Avreguleringen i kredittmarkedet førte til at husholdningene bygde opp stadig mer gjeld. Utlån til private husholdninger økte fra 153 milliarder kroner ved utgangen av 1981 til 450 milliarder kroner ved utgangen av 1988.
Den sterke økningen i lånekostnadene gjør at mange husholdninger ønsker å nedbetale sin gjeld. Fallet i boligverdiene forsterker denne tendensen. Mange som kjøpte boliger på midten av 1980-tallet, har i dag en gjeld som overstiger verdien på boligen. I tillegg til dette bidrar den høye arbeidsledigheten til ønske om å kvitte seg med gjeld.
For å hjelpe dem som har økonomiske problemer, er det opp rettet økonomisk rådgivningstjeneste i fylkene. De økonomiske rådgiverne er knyttet til forbrukerkontorene.
Rådgiverne skal først og fremst ha en førstelinjefunksjon over for publikum, og de skal bidra til å løse akutte gjeldsproblemer. De skal gi råd og veiledning, og de skal gå inn i gjeldsforhandling er med kreditor.
Det er også utarbeidet en selvhjelpspakke som sendes ut til dem som ikke er sin sak skriftlig behandlet av økonomisk rådgiver, men som vil kunne klare seg selv med muntlige råd, veiledning og selvhjelpspakke.
Forbrukerrådets økonomiske rådgivere kan kontaktes ved de respektive forbrukerkontorer i fylkene.
Posted in Økonomi | No Comments »
Thursday, December 18th, 2008
Mange i disse danger tenker på å låne penger på internett, og da er det gjerne snakk om lån uten sikkerhet.
Den låneprosessen er som er mest brukt ved kjøp av bolig er boliglånet.
Mange boliglån tilbyr å finansiere inntil 80% av din boligs kommersielt med en modenhet av 30 år og opp til 10 år med avdrag frihet. Det vanlige med boliglån, er at man setter huset som sikkerhet for lånet, og representerer dermed en mer eller mindre sikker investering for både boliglån institusjonen som investorer. De resterende 20% av huset pris, kan du selv så ned utbetaling, eller du kan låne dem i banken.
I praksis er låneprosessen slik at kredittforetak agent på vegne av utstedelse og omsetning av obligasjoner til investorer. Boliglån fungerer som en slags bro mellom låntaker og investor. Nøkkelen for deg, er frekvensen av obligasjoner vil bli solgt. Obligasjoner solgt til priser som er høyere eller lavere enn 100, henholdsvis, er du en gevinst eller utveksle tap. Valutakursen tap er ikke fradragsberettiget, men du må i sin tur ikke betale skatt av eventuelle gevinster.
Et konkret eksempel er dette eksemplet. At du låne 1.000.000 kroner i rente på 6% og en modenhet av 30 år. Hvis investorene regner med at 6% er en passende pris, er den mest sannsynlige villig til å betale full pris for obligasjoner, dvs.. at obligasjonene er solgt til en pris på 100, også kalt pålydende verdi. Du kan også kjøre risikoen for at det er stor omsetning på obligasjoner, og de er, for eksempel. selges til en pris på 98nde I dette tilfellet, da får du (1.000.000 x 98) / 100 = 980.000. Siden lånet er på 1.000.000 må derfor utstedt obligasjoner til 1.020.000, og utveksle tap leser på 20.000 kroner Motsatt, obligasjoner er solgt til en pris på 102, og 20.000 kroner er det ditt fortjenester
(more…)
Posted in Økonomi | No Comments »
Tuesday, September 9th, 2008
Den nye logoen til Posten Norge har blitt kritisert, rost og det som værre er. Det som er sikkert er at Posten har fått medieomtale om sitt nye utrykk. Utformingen, utskifting og markedsføringen i etterkant skal vistnok koste 300 millioner kroner ifølge DN.
Men, det er DB som nå kommer med avsløringene om hvor de svenske designerene har fått inspiriasjon fra. Først og fremst er det hentet mye ut fra den kjente landeplagen Pokemon. Logoen ligner nemlig litt på Pokemonballen som disse monsterene befinner seg inni. Ta en titt selv:
Det er flere som mener den nye logoen til Posten ligner på en Pokemonball.
Avviser plagiat
DN publiserte en artikkel i dag hvor de mener at Posten nye loge er et klart plagiat av logoen til det mindre kjente selskapet London Clearing House.
- Dette er ikke noe å lure på; Postens logo er ren plagiat! sier merkevareekspert Christian Sinding i Brand Consulting til DN.no etter å ha tittet nøye på begge logoene. Han kaller saken dramatisk.
– Vi har valgt Grow som et seriøst og kompetent kommunikasjons- og designbyrå. Plagiat-beskyldninger vil alltid komme. Ved å fremme plagiatbeskyldninger sier man samtidig at Grow må ha kjent til LCH-symbolet. Vi har ingen grunn til å tro det. Symbolet er utviklet etter vår beskrivelse om et modernisert posthorn. Grow imøtegår plagiatpåstanden. Det har vi tillit til, sier Elisabeth Gjølme.
Er det plagiat, se selv:
Man kan ikke si at logoene ikke ligner, men å si at det er plagiat er verre. Mye kan ligne på hverandre, og det skal godt gjøres å ikke finne en ting som ligner på en annen ting. Selv syns jeg den nye logoen til Posten Norge er pen å se på, og mest sannsynlig vil dette plagiathysteriet blåse over om noen dager.
Syns du logoen ligner på noe annet? Fortell det i en kommentar under!
Posted in Nyheter, Økonomi | No Comments »
Wednesday, June 25th, 2008
Under “Kalkulatorer” finner du linker til alle kalkulatorer du kan tenke deg.
Posted in Økonomi | No Comments »
